La dem vite du mener det!

I det siste har jeg vært nokså stille av meg, på blogg, Facebook og instagram. Det er til stor endring fra før, spesielt den gangen jeg hadde min tidligere blogg: Deepcomatose (slettet). Jeg kan vel trygt innrømme at jeg delte så godt som alt, og en god del angrer jeg på, men what the hell. Det som er gjort er gjort. Det er nettopp det. Det er noe samfunnet har gjort mot sine mest undertrykte, mot all elendighet på kloden - lagt lokk på det.

En god del av det vil (om det ikke allerede har) koke over, mens andre putrer bare litt til det stilner. Vi snakker så mye på sosiale medier og ellers om åpenhet, men samtidig lar vi folk og saker ligge i skyggen. Vi liker å tro at tabu er noe er på vei ut. Vi liker å tro at vi støtter hvert og et offer av én kriminell handling. Her er sannheten:

Vi støtter kun de overgrepsoffrene som går til media. Vi støtter kun "våre egne" når terroren rammer oss. Vi overser dem mange som sitter stille i skyggen, og vi glemmer totalt at terroren er langt verre andre steder på kloden. Vi er så opptatt av å forsvare de som straffes, og glemmer de som aldri får erstatning. Vi er så opptatt av Therese Johaug som riktignok straffes for noe hun selv faktisk kunne unngått, mens andre rammes av grov kriminalitet og brudd på menneskerettigheter. Det viktigste på jord er vel å få mest "likes" av falske venner, og ikke minst må vi huske å "like" deres bilder så en ikke mister statusen sin. Hvem bryr seg vel om at vennene er falske, så lenge du er populær?

En annen sannhet er at når noen først åpner kjeften for å peke på hvor jævla feil og dobbeltmoralsk dette samfunnet er, så blir personen gjerne tråkket på. Og når noen prøver å åpne seg om sine problemer får personen gjerne høre at "noen har det nok mye verre enn deg, så bare get over it", eller "det er bare i hodet ditt". Personer som åpner opp blir siden tvunget til å holde kjeft igjen. Det er derfor jeg har vært så stille i det siste.

Jeg har mer eller mindre gitt opp. Og mens jeg sitter og skriver, så tenker jeg "hva er egentlig vitsen?". Samfunnet vil ikke endre seg over natten og slettes ikke på grunn av en usynlig sitt blogginnlegg. Men jeg kan ikke gi meg, for noen må jo snakke for andre.
Før var jeg så jævla negativ og deprimert, og det jeg fikk høre da var som nevnt ovenfor. Jeg fikk høre at bak min rygg så sa folk jeg var skikkelig "wierdo". Koselig det... Og i de siste åra har jeg faktisk hatt det jævli bra, men når jeg en gang delte på Facebook at jeg skulle til syden for første gang, fikk jeg på ny kommentarer som "jada, vi har fått det med oss nå, hold kjeft. Logg av" osv. Så du har så absolutt ikke lov å dele innlegg om din elendighet og sorger, men så absolutt ikke om dine ferieturer, romanser og latterkuler heller?

Og når folk som har vært langt nede endelig kommer seg opp, får de noe ære og respekt for det? Nei, hvorfor skulle de vel det? Det foregikk jo bare i hodene deres. Og dessuten er de bare høy på pære og egoistiske. De har ingenting å skryte av.

Vet dere hva, jeg har fått nok. I det siste har jeg sett mer og mer av dette mot de jeg er glad i. Og er det noe som provoserer meg mest, så er det definitivt det. Jeg ser nærmest at mine nærmeste blir ignorert og hånet for deres åpenhet om situasjonene deres, og først når noe godt skjer så blir det enten oversett eller hatet. Jeg blir høyst provosert. Det får meg til å tenke hva som feiler folk? Er det sjalusi? Mangel på selvtillit? Saueflokk-effekten?

Så slik som jeg gjorde før, vil jeg ule mot månen og drite i hvem som hører meg. Dette samfunnet er korrupt og urettferdig. Og jeg driter i om noen føler seg truffet nå. Da oppfordrer jeg deg enkelt til å ta en titt i speilet og spør deg selv hvorfor føler du deg truffet?

Er du derimot noen som er enig med meg, rop til de hører du mener det!
Gjør det du vil og det du må. Kjemp for dine rettigheter! La dem vite du mener det!
Ingen skal bli oversett, ingen skal gå uhørt, ingen skal bli hånet, ingen skal bli hatet for deres suksess.

Kan ikke samfunnet bare for en gangs skyld se, lytte, vise sympati og være glad på andres vegne?
Det er på høy tid at de som roper mest og høyest - lytter, og de som er tause uler mot månen!



Lyrics:
Oh how I try to pick up what I leave behind
The trail of lies it follows me all the time
I've known all along the difference of right and wrong,
the damage has been done and I can't just rewind
But I can try and try and try, 'cause it makes me feel alive.


And even though I say I'm sorry I'm this way
And even though I've changed, people stay the same
And even though I don't play, I've become fair game
And if you're looking at me like I'm the cause of you live in hell
well take a look at yourself


Oh how you cry when I leave for the other side
Something makes me wanna go away, but I can't decide
You knew all along the difference of right and wrong
This movie feels like it's too long, but you can't just rewind
But you can try and try and try, if it makes you feel alive

And even though I say I'm sorry I'm this way
And even though I've changed, people stay the same
And even though I don't play, I've become fair game
And if you're looking at me like I'm the cause of you live in hell
just take a look at yourself

You make me feel like I'm so small, I keep sinking in this hole
I'm getting closer to the edge, one more step and watch me fall
You said so much, I believed it all

But you can lie and lie and lie... if it makes you feel alive

#samfunn #outcast #depressjon #overgrep #straff #ulv #saueflokk #Norge #Trøndelag #SognogFjordane #Oppdal #Trondheim #Sogndal #Student #rettigheter #SaintAsonia #AdamGontier #Canada #Musikk #Rock #metal #månen #facebook #blogg #insta #instagram #ferie #syden #Shotinthedark

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

phoenixrising

phoenixrising

20, Sogndal

_ - - - - - Phoenix rising from the ashes - - - - - _ På bloggen vil jeg dele min reise fra asken og til drømmene mine. Jeg trener og studerer i mot å komme inn i Forsvaret og senere Politihøgskolen, og blogger om veien dit. I tillegg skriver jeg om mine interesser som er musikk (hovedsaklig rock/metal) og fotografi, som jeg kombinerer siden jeg fotograferer konserter. Generelt så tar jeg bilder av alt jeg ser, har fått diverse oppdrag fra bryllup til sportsarrangement! Jeg engasjerer meg i samfunnsrelaterte saker, og vil også skrive om det. Kort og greit, så vil bloggen min handle om samfunn, foto og musikk, motor, Forsvaret, politi, trening og utdanning. - - - Jusstudent på Høgskulen på Vestlandet. PS: hold ALL debatt saklig!

Kategorier

Arkiv

hits