hits

Never forget

Jeg satt på Skype og chattet da det smalt. Raskt small jeg sammen laptoppen, pælmet den mot gulvet og knuste harddisken. De skulle ikke få tak i informasjonen jeg bar. Hemmeligheten skulle jeg bære med meg til graven. De slo ned døra og tok tak i meg. Jeg gjorde motstand, men det nyttet ikke.

De trakk en pose over hodet mitt og i neste øyeblikk fant jeg megselv i en fangeleir. Det var kun barn og ungdom her, jeg var nok den eldste. Familien min var ikke å se. En som virket han var øverstkommanderende sto over oss og skjelte oss ut, han hadde tysk aksent og snakket engelsk. Jeg skikket rundt. Ved meg satt et lite barn, ikke eldre enn 10 år, en gutt med mørkt hår. Han hadde skitt i ansiktet og så ned med et sørgmodig blikk. Jeg så til den andre siden, der satt jeg jente, noe eldre med samme blikket vendt mot bakken. Jeg så ned så sa jeg lavt "jeg vil aldri glemme historien, jeg vil aldri glemme mine forfedres kamp for landets frihet". Jeg så opp på mannen som skjelte oss ut, så sa jeg samme setningen bare på engelsk.

Han ble stille et sekund og så stygt på meg, han ropte noe på tysk, og jeg repeterte setningen min. Barna så på meg, jeg fortsatte. Da begynte barna å si det i kor med meg. Mannen ble mer forbanna og var klar til å slå til meg. Jeg reiste meg mot ham og tok i mot slaget med albuen. Neste sekund slo jeg til ham mot hodet med knyttneven. Han falt i bakken og jeg løp mot et hull i gjerdet. Bak meg jublet barna og mannen kjeftet. Jeg smatt gjennom gjerdet og la på sprang.

Straks var tyskerne ute på jakt etter en ung, blond kvinne på rømmen. Det norske forsvaret hadde fått med seg hendelsen og var straks på vei ut for å finne kvinnen. En blant dem kjente henne, og hadde snakket med henne da de visste tyskerne var på vei. Han ba henne legge kursen straks mot der han var, men det var da de kom og hun slengte laptoppen i bakken. Han tvilte ikke et sekund på at kvinnen på flukt var henne, så forsvaret sendte hans tropp i den retningen i håp om å finne henne.

De tok ingen sjanser, det var en tropp mot en tysk hær. De ønsket ikke fange deres oppmerksomhet, så de dro til fots om natten. Et godt stykke inn i fjellet fant de henne. Hun lå bevisstløs. Flukten hadde dabbet henne for krefter. De meldte over at hun var funnet og at de var på vei tilbake til nærmeste leir.


Jeg våknet bak i et militært kjøretøy, da så jeg ham. De hadde funnet meg. Jeg spurte hvor vi var på vei og han svarte med stedet vi hadde planlagt. Videre fortalte han at de kom til å sende meg til England slik at jeg kunne bygge opp energien igjen, for så få militær trening. Forsvaret hadde hørt om min lange flukt og bestemt seg for at jeg var sterk nok, og ønsket mitt bidrag i kampen for fedrelandet. Jeg hadde endelig overbevist dem, men det var ikke akkurat planlagt på dette viset.

Etter en uke sa de jeg var klar, jeg gikk gjennom heftigere trening enn en vanlig rekruttperiode. De hadde ikke tid til vanlig rekruttering, så det måtte bli slik. Ingenting skulle hindre meg i å fullføre. Jeg hadde sverget på at hvis noen skulle kødde med landet mitt, skulle jeg ikke sitte i sofaen og vente på fred, jeg skulle kjempe for den!


Da våknet jeg... det var en drøm. Jeg er enda ikke i Forsvaret og nazismen har heldigvis ikke begynt å okkupere Norge igjen. Men denne drømmen fikk meg til å tenke at det er verdt et blogginnlegg. For det første, jeg var jo awesome. Skikkelig G.I. Jane. Også kjemper jeg jo for det jeg står for, men det får meg også til å tenke på hvor mye ekstremisme som vokser i verden i dag. Hvor mye som ligner hendelser fra 1930-tallet. Det var vel derfor fienden i drømmen var nazister, behøver ikke bety at det er de som kommer til å starte neste krig. Det var jo nazistene som herjet på 1930-tallet og utover, og det er en gruppe ekstremister som vi alle kjenner til. Jeg har lenge sagt at historien er i ferd med å repetere seg selv. Derimot behøver det slettes ikke være nazistene som starter neste smell, de var bare et eksempel.

Vi er så heldige i dag at vi har ekstremisme i øst og vest, vi har Putin og hans koselige venner, for ikke å snakke om Trump og hans innvandringspolitikk. Og ikke glem IS i Midtøsten. Alle disse er eksperter på en ting: snakke om "vi og dem". De skiller seg fra andre med annen tro, annen hudfarge, annen opprinnelse, annen seksuell legning. Var det ikke det Hitler også gjorde? Var det ikke det som startet andre verdenskrig, at en mann så syk og opptatt av sin egen ideologi fikk så mye makt?

Jeg ber de som støtter Trump eller Putin om å se bort fra den lille delen av deres politikk som dere er enige i. Se heller det store bildet. Se tilbake i historien, sammenlign. Se på globaliseringen. Totalt stengte grenser på grunn av skillet mellom "vi og dem" er livsfarlig. Du er frustrert og disse mennene lover deg løsningen, men alle politikere lover jo forandring uten at det du ønsker skjer. Det skjer jo med FRP også. Lavere kostnader, mindre skatt. Joda, mindre skatt fikk vel de rikeste, men drivstoffprisen økte i januar og det ble bygget flere bomstasjoner.

Tilfellet meg FRP er jo bare en bagatell i forhold, da de ikke akkurat har så mye makt, men en mann som Trump med haugevis med "fake news" er det direkte farlig når amerikanere begynner å skal forklare oss skandinavere hva som foregår her, uten at vi i det hele tatt har peiling på hva de snakker om fordi det aldri hendte. Våkn opp. Vi har mye lettere for å dele nyheter osv. i dag, og det burde være enklere å vite hvem som er fienden og ikke, kontra under andre verdenskrig. Altså før kunne ikke vi i Norge vite like fort om hva gasskammerne til Hitler, og hvordan kunne vi like lett forstå at dette var en maktsyk mann? Men med dagens sosiale medier ville dette gått verden over (unntatt Nord-Korea) i det øyeblikket det ble oppdaget. Hvorfor har noen det da så vanskelig for å se at deres holdninger kan føre til ny krig?

Jeg ønsker virkelig ikke at den dagen hvor jeg kan si "told you so" kommer, for den dagen brenner det i Europa nok en gang... Slutt å hat, slutt å tro du er bedre enn en annen, slutt med dine ekstreme holdninger.

Jeg ber deg ikke om å ha åpne armer og dører for innvandrerne, jeg er selv for stramme lover og grenser, men jeg dømmer ikke en fra Syria fordi hun går i burka. Jeg velger å ikke være redd, frykt skaper hat. Å være skeptisk er menneskelig og vel, men ikke la skepsisen vokse til hat fra frykt. Vær åpen for å bli kjent. Forstå og aksepter at andre er uenige med deg. Dette gjelder de på begge sider, blå og rød, kommunist og kapitalist. Konservativ og liberal. Det gjelder hver og en religiøs uansett religion og trosretning. Ikke vær en fanatiker. Det har aldri kommet noe godt av det.

Er det i ferd med å rase er det kanskje på tide å legge ny kurs.
 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Phoenix Rising

Phoenix Rising

21, Oppdal

I bloggen min vil dere lese om min reise opp fra asken. Jeg er for tiden en hobbyfotograf og student (Jus, årsstudium ved HVL). Målet med livet er å reise, oppleve, erfare, fotografere mer, nyte musikken jeg liker, bli sterkere, komme inn i Forsvaret og Politihøgskolen. Jeg er opptatt av samfunn, politikk, konflikt, fred og rettferdighet, så det er sjanse for å finne samfunnsrelaterte innlegg her.

Kategorier

Arkiv