Å være russ

Noen punkt om det å være russ.

Først og fremst et punkt angående det å være yrkesfagsruss (svart-, blå-, grønnruss osv.)
- det betyr ikke du er mindre viktig enn rødruss. Selv har jeg gått yrkesfag, og kunne også vært svartruss i fjor. Farga på buksa sier bare noe om hvilken linje du går, det betyr ikke noe om hvor stor rolle du har i verden. Det er dessverre slik at enkelte rødruss som har gått studie, kan være nokså frekk og krenke yrkesfagselever. Her er mitt budskap til yrkesfagselevene - overse dem. Du betyr mye for samfunnet! Du har valgt en mer interessant, kreativ og praktisk retning, og du har jo også like stor mulighet for å ta studiekompetanse som den som har gått studie.

Å være russ...

... betyr først og fremst at du er i ferd med å fullføre en retning innen videregående utdanning. Som rødruss er det gjerne ditt siste år.

... betyr at eksamen nærmer seg med stormskritt! En må derfor være skjerpet og fremdeles ha fokus på skolen.

... gir deg ingen automatisk legeerklæring. Å være bakfull eller ellers sliten er ikke noen unnskyldning nå heller. Hverdagen skal uansett fortsette selv om russebuksa er på!

... er ikke synonymt med dritings. Du MÅ ikke drikke, og det skal heller ikke være noe drikkepress. Det er helt greit å være Edruss.

... er ikke synonymt med bråkmaker. Denne går til alle uten russebukse: ikke kom med påstander om at all russ bare er ute etter bråk.

.... skal ikke bety at du ikke slipper inn. Dette er et problem jeg la merke til spesielt 1. mai-helgen, hvor jeg ble nektet tilgang til enkelte steder etter et spesielt klokkeslett fordi jeg hadde russebukse på. Det er forhåndsdømming på det groveste! Utesteder osv. kan heller sette 20-årsgrense, og tillate russ dersom en er 20+, da det ikke er mange russ som faktisk er 20 eller eldre. Problem solved!

... betyr ikke at du er udødelig. Bruk bilbeltet! Forhold deg til reglene om at fart og kjøreforhold. Ikke vandre rett over trafikkerte veier. Pass på alkoholinntak!

... betyr ikke du er desperat etter sex. Alle russ er ikke med på diverse russeknuter, noen tar heller den som går ut på å ikke ha sex i det hele tatt i russetiden. Og det å være russ gir deg absolutt ingen rett til å krenke noen seksuelt! Russebuksa er heller ikke noe symbol på at russen ber om å bli voldtatt av andre!

... gir deg ingen unnskyldning til å droppe trening og andre hverdagslige ting. Dette har jeg vært litt innpå tidligere angående skolearbeid og annen arbeid. Mens andre var ute å festet i de to siste helgene, dro jeg heller på trening og dermed hjem for å sove. Trening og hvile er fremdeles viktig for helsa.

... betyr ikke ferie. Du må fremdeles jobbe for dine drømmer. Skal du bli best i noe, kan du ikke stoppe i 3-4 uker.

... betyr ikke du kan drite i lovene. Alkohol på offentlig sted er fremdeles forbudt. Lovene angående kjøp av alkohol gjelder fortsatt. Er du under 18, blir du ikke myndig selv med svart-/grønn-/blårussbuksa.

... betyr ikke at du må på alle arrangement og gjøre alle knuter. Det er lov å bestemme selv.

... tar ikke fra deg noen rettigheter!

... betyr at du skal ha det gøy! Det er lov å feire, det er lov å feste, det er lov med vannkrig (NB: ikke mot dem som ikke deltar frivillig!!!).

... betyr at mange barn ser opp til deg, derfor må du huske å smile når de kommer springende for å spørre om russekort. Prat gjerne med dem, tøys litt. Selv om du er bakfull skal du klare å oppføre deg. Tenk at russebuksa/-dressen er uniformen din, du er liksom på jobb, og selv om du har en dårlig dag på jobben, skal det ikke gå utover kundene, altså kidsa.

... betyr ikke at du må kaste korta fra russebussen. Det kan for det første forårsake at en unge løper rett imot bilen i fart og blir overkjørt, men tenk på hvordan det vil se ut dagen etterpå.

... betyr ikke du har ubegrenset med russekort. Jeg tror mange kjenner seg igjen når jeg sier dette, det er utrolig kjipt å si "dessverre, jeg har gått tom". Dersom ungene spør om flere russekort, spør om hvem de skal til. Jeg fikk en gang spørsmål om en unge kunne få 7... tvilsomt.

... betyr SMIL til verden! Gi eldre et godt inntrykk. Vis at du er takknemlig for 12/13 år gratis skole. Vis at du er superglad du er snart ferdig!

Russ 2017

Da ble jeg Metal Police ;-)
Eller, riktignok i går ble jeg det.

 


 

Konsert - Amsterdam

Som jeg lovte, her kommer bildene fra konserten i Amsterdam, 2. mars 2015.

(Står om resten av turen til Amsterdam HER)

Det skal sies at disse bildene var mine første konsertbilder, og mine siste konsertbilder med det gamle Nikon D90 kamera. Det nye som jeg har nå Nikon D7200, ble presentert først rundt 2. mars 2015, og jeg fikk det først sommeren 2015. Det kamera egner seg langt mer til konsertfotografering da det er langt mer lyssterkt og hurtig. Uansett må jeg tilføye at denne konserten var spesielt mørklagt på grunn av show på 3D-lærret som ville blitt ødelagt dersom det var mye lysshow. Til og med nyere og bedre kamera hadde fått utfordringer med konserten, men klart hadde D7200 taklet det langt bedre enn gamle D90-en.

Men vi alle starter et sted, ikke sant?



























Fornøyd!

Amsterdam!

Nå i disse dager som min far er i Amsterdam, og jeg øver og jobber som en gal før eksamen kom jeg på at jeg lovte jo å dele mine historier fra reisene jeg hadde under friåret mitt.

Jeg har allerede delt mine historier fra Kypros (LINK), også tre deler av Midtøsten-turen (DEL 1, DEL 2 & DEL 3)

Nå er det vel på høy tid å fortsette!

26. februar 2015, akkurat to uker etter jeg kom hjem fra Jordan og Israel dro jeg og far til en lenge etterlengtet og planlagt tur til Amsterdam med hovedsaklig et mål - oppleve Within Temptations spesielle Theater Tour som kun foregår i Benelux. Konserten var i Carré Theater, Amsterdam, 2. mars på kveldstid.

Når vi kom til hotellet, ifølge lokale, et av de beste i byen, skulle vi bestemme oss for hvilket rom. Vi fikk to rom, hvor det ene var i nederste etasje like ved frokosthallen, og et var høyere opp, 3. etasje trodde jeg det var. Jeg valgte selvfølgelig det som var høyst oppe, og var heldig med den. Utsikten var utover Vondelpark, det ga meg skikkelig "Within Temptation-feeling". Jeg fikk egen dobbelseng med silkelaken og himmelsk myk madrass, og et herlig bad med digg dusj!

Det er en litt artig historie bak dette. Når vi bestilte turen sa pappa at vi måtte dele rom, om jeg skulle ha eget måtte jeg betale. Jeg svarte enkelt med at jeg skulle pokkern ikke dele, fordi han snorker forferdelig. Meeen, tror dere jeg klarte å spare opp de pengene? Neida... Men heldige meg, pappa hadde klart å spart opp og syntes det var høyst merkelig at jeg på 18 år, skulle dele hotellrom med ham nå, så jeg var da heldig og fikk eget. Og tydeligvis fikk jeg det beste, for hans rom var langt trangere og hadde kun enkeltseng.

Bilde fra hotellrommet mitt.

Uansett, la oss heller se noen bilder fra byen!

Amsterdam by night



Dette er et syn som viste seg å være svært vanlig i Amsterdam, spesielt rundt "Royal Palace"



Carrè Theater, hvor konserten skulle være!



Selvsagt var vi inn, vi besøkte også Amsterdam Dungeon!







Blomster og sykler er også et meget vanlig syn i byen!


Ikke glem kanaler...



Visstnok det dyreste, flotteste hotellet i byen.

Jeg lovte at jeg skulle fortelle litt om turen til Madame Tussauds voxmuseum og Amsterdam Dungeon. Vel, om voxmuseet er det ikke mye å si. Eneste er at jeg anbefaler dere en visit dersom dere skulle befinne dere i byen nå eller i fremtiden. Anbefaler også Amsterdam Dungeon, men ikke for den "faint hearted", altså en som muligens ikke tåler så mye skummelt og "jump-scares". Du vil oppleve mye ubehag, men husk: det er bare skuespill, og du vil også oppleve mye latter!

Også vil jeg vise bilder fra parken, altså Vondelpark.









Og bilder fra "Royal Palace"!








Og jeg må legge til at jeg tok langt flere bilder overalt!
Sist kommer bildene fra dyreparken. Jeg tok også bilder under konserten, selvfølgelig, men jeg velger å dele dem i et eget innlegg som kommer snart!

































Vær så god!
Stay tuned for å få med konsertinnlegget også!

Clash of Nations 2017

Siste hele helgen i mars, altså 24.-26. mars var jeg i Falun, Sverige for å fotografere Clash of Nations 2017! Var med på oppdrag fra lokalavisen, Opdalingen, i hovedsaklig for å dekke Elias Ishoels løp, men også resten av arrangementet. Med media-vest på var det nesten ingen grenser for hvor jeg kunne bevege meg, så lenge jeg ikke krysset banen. Under Freestyle-biten kunne vi nærmest stå helt inntil hoppet! Det skal sies at det lønnet seg med ørepropper når det ble spilt høy musikk, publikum var minst like ivrig som "speakerne", og det var motorbråk hele tiden!

Tåler du ikke litt bensin i luften og lyden av motorer er nok ikke dette noe arrangement for deg. Derimot, om du digger det, og gjerne litt sinnsyk freestyle og stor fart, så bør du komme deg i vei neste år!

Her er mine bilder fra Clash of Nations 2017! Hovedsaklig av norske deltakere i Pro Stock og Pro Open, men også flere, blant annet knøtterace og Freestyle!

Pro Stock

76, Edvard Moland, Alta


75, Martin Moland, Alta - 1. plass Pro Stock!




999, Magnus Reiten, Singsås - 2. plass Pro Stock!

Pro Open

200, Elias Ishoel, Oppdal

Freestyle!




Pro Stock

75, Martin Moland, Alta - 1. plass Pro Stock



Knøtterace




Pro Open


Pro Stock

175, Joachim Olsen


Pro Open

Nummer tre fra venstre, 200, Elias Ishoel, Oppdal, klar ved startstreken






Pro Stock


75, Martin Moland, Alta - 1. plass Pro Stock


999, Magnus Reiten, Singsås - 2. plass Pro Stock

Pro Open, finalerunden!




Freestyle







Snowcross

Tenkte å dele noen bilder jeg tok under Midt-Norsk mesterskap i snøcross!

























Never forget

Jeg satt på Skype og chattet da det smalt. Raskt small jeg sammen laptoppen, pælmet den mot gulvet og knuste harddisken. De skulle ikke få tak i informasjonen jeg bar. Hemmeligheten skulle jeg bære med meg til graven. De slo ned døra og tok tak i meg. Jeg gjorde motstand, men det nyttet ikke.

De trakk en pose over hodet mitt og i neste øyeblikk fant jeg megselv i en fangeleir. Det var kun barn og ungdom her, jeg var nok den eldste. Familien min var ikke å se. En som virket han var øverstkommanderende sto over oss og skjelte oss ut, han hadde tysk aksent og snakket engelsk. Jeg skikket rundt. Ved meg satt et lite barn, ikke eldre enn 10 år, en gutt med mørkt hår. Han hadde skitt i ansiktet og så ned med et sørgmodig blikk. Jeg så til den andre siden, der satt jeg jente, noe eldre med samme blikket vendt mot bakken. Jeg så ned så sa jeg lavt "jeg vil aldri glemme historien, jeg vil aldri glemme mine forfedres kamp for landets frihet". Jeg så opp på mannen som skjelte oss ut, så sa jeg samme setningen bare på engelsk.

Han ble stille et sekund og så stygt på meg, han ropte noe på tysk, og jeg repeterte setningen min. Barna så på meg, jeg fortsatte. Da begynte barna å si det i kor med meg. Mannen ble mer forbanna og var klar til å slå til meg. Jeg reiste meg mot ham og tok i mot slaget med albuen. Neste sekund slo jeg til ham mot hodet med knyttneven. Han falt i bakken og jeg løp mot et hull i gjerdet. Bak meg jublet barna og mannen kjeftet. Jeg smatt gjennom gjerdet og la på sprang.

Straks var tyskerne ute på jakt etter en ung, blond kvinne på rømmen. Det norske forsvaret hadde fått med seg hendelsen og var straks på vei ut for å finne kvinnen. En blant dem kjente henne, og hadde snakket med henne da de visste tyskerne var på vei. Han ba henne legge kursen straks mot der han var, men det var da de kom og hun slengte laptoppen i bakken. Han tvilte ikke et sekund på at kvinnen på flukt var henne, så forsvaret sendte hans tropp i den retningen i håp om å finne henne.

De tok ingen sjanser, det var en tropp mot en tysk hær. De ønsket ikke fange deres oppmerksomhet, så de dro til fots om natten. Et godt stykke inn i fjellet fant de henne. Hun lå bevisstløs. Flukten hadde dabbet henne for krefter. De meldte over at hun var funnet og at de var på vei tilbake til nærmeste leir.


Jeg våknet bak i et militært kjøretøy, da så jeg ham. De hadde funnet meg. Jeg spurte hvor vi var på vei og han svarte med stedet vi hadde planlagt. Videre fortalte han at de kom til å sende meg til England slik at jeg kunne bygge opp energien igjen, for så få militær trening. Forsvaret hadde hørt om min lange flukt og bestemt seg for at jeg var sterk nok, og ønsket mitt bidrag i kampen for fedrelandet. Jeg hadde endelig overbevist dem, men det var ikke akkurat planlagt på dette viset.

Etter en uke sa de jeg var klar, jeg gikk gjennom heftigere trening enn en vanlig rekruttperiode. De hadde ikke tid til vanlig rekruttering, så det måtte bli slik. Ingenting skulle hindre meg i å fullføre. Jeg hadde sverget på at hvis noen skulle kødde med landet mitt, skulle jeg ikke sitte i sofaen og vente på fred, jeg skulle kjempe for den!


Da våknet jeg... det var en drøm. Jeg er enda ikke i Forsvaret og nazismen har heldigvis ikke begynt å okkupere Norge igjen. Men denne drømmen fikk meg til å tenke at det er verdt et blogginnlegg. For det første, jeg var jo awesome. Skikkelig G.I. Jane. Også kjemper jeg jo for det jeg står for, men det får meg også til å tenke på hvor mye ekstremisme som vokser i verden i dag. Hvor mye som ligner hendelser fra 1930-tallet. Det var vel derfor fienden i drømmen var nazister, behøver ikke bety at det er de som kommer til å starte neste krig. Det var jo nazistene som herjet på 1930-tallet og utover, og det er en gruppe ekstremister som vi alle kjenner til. Jeg har lenge sagt at historien er i ferd med å repetere seg selv. Derimot behøver det slettes ikke være nazistene som starter neste smell, de var bare et eksempel.

Vi er så heldige i dag at vi har ekstremisme i øst og vest, vi har Putin og hans koselige venner, for ikke å snakke om Trump og hans innvandringspolitikk. Og ikke glem IS i Midtøsten. Alle disse er eksperter på en ting: snakke om "vi og dem". De skiller seg fra andre med annen tro, annen hudfarge, annen opprinnelse, annen seksuell legning. Var det ikke det Hitler også gjorde? Var det ikke det som startet andre verdenskrig, at en mann så syk og opptatt av sin egen ideologi fikk så mye makt?

Jeg ber de som støtter Trump eller Putin om å se bort fra den lille delen av deres politikk som dere er enige i. Se heller det store bildet. Se tilbake i historien, sammenlign. Se på globaliseringen. Totalt stengte grenser på grunn av skillet mellom "vi og dem" er livsfarlig. Du er frustrert og disse mennene lover deg løsningen, men alle politikere lover jo forandring uten at det du ønsker skjer. Det skjer jo med FRP også. Lavere kostnader, mindre skatt. Joda, mindre skatt fikk vel de rikeste, men drivstoffprisen økte i januar og det ble bygget flere bomstasjoner.

Tilfellet meg FRP er jo bare en bagatell i forhold, da de ikke akkurat har så mye makt, men en mann som Trump med haugevis med "fake news" er det direkte farlig når amerikanere begynner å skal forklare oss skandinavere hva som foregår her, uten at vi i det hele tatt har peiling på hva de snakker om fordi det aldri hendte. Våkn opp. Vi har mye lettere for å dele nyheter osv. i dag, og det burde være enklere å vite hvem som er fienden og ikke, kontra under andre verdenskrig. Altså før kunne ikke vi i Norge vite like fort om hva gasskammerne til Hitler, og hvordan kunne vi like lett forstå at dette var en maktsyk mann? Men med dagens sosiale medier ville dette gått verden over (unntatt Nord-Korea) i det øyeblikket det ble oppdaget. Hvorfor har noen det da så vanskelig for å se at deres holdninger kan føre til ny krig?

Jeg ønsker virkelig ikke at den dagen hvor jeg kan si "told you so" kommer, for den dagen brenner det i Europa nok en gang... Slutt å hat, slutt å tro du er bedre enn en annen, slutt med dine ekstreme holdninger.

Jeg ber deg ikke om å ha åpne armer og dører for innvandrerne, jeg er selv for stramme lover og grenser, men jeg dømmer ikke en fra Syria fordi hun går i burka. Jeg velger å ikke være redd, frykt skaper hat. Å være skeptisk er menneskelig og vel, men ikke la skepsisen vokse til hat fra frykt. Vær åpen for å bli kjent. Forstå og aksepter at andre er uenige med deg. Dette gjelder de på begge sider, blå og rød, kommunist og kapitalist. Konservativ og liberal. Det gjelder hver og en religiøs uansett religion og trosretning. Ikke vær en fanatiker. Det har aldri kommet noe godt av det.

Er det i ferd med å rase er det kanskje på tide å legge ny kurs.
 

 

20 år! Hurra!

I går ble jeg 20 år, så hvordan føles det? Det føles som noen åpne dører, men samtidig så innser du at det er ikke bare alder som åpner de dørene. Du må gjøre mer, mer må skje. Ikke alt er opp til deg, ikke alt er opp til alderen din.

Noen av dere vil nok si "ja, men nå kan du kjøpe alt på polet!" Guess what, jeg har ikke vært innom der, ikke en gang etter jeg var 18 år. Det jeg gledet meg mest til, var jo å bli gammel nok til å søke Politihøgskolen, problemet er bare som jeg nevnte i sted, det er opp til mer enn bare fødselsdato. Jeg mangler enda førerkort, må ha vitnemål innen søknadsfrist, noe jeg ikke rekker. Enkelte fysiske krav må enda jobbes mer på.

Det åpner vel noen dører til flere kjøretøy, men hva hjelper det når jeg ikke har kjørt opp til hverken moped eller klasse B? Fordel å kjøre opp til vanlig bil først, i det minste, uansett har jeg ingen intensjoner om å kjøre opp til tungt.

Det jeg kjenner er at jeg blir stresset. Jeg er eldre enn de fleste rekrutter i Forsvaret, det kan bli spennende om jeg kommer inn, jeg mener... når. Jeg er gammel nok til ditten og datten, men kan ikke på grunn av annet. Du blir stresset til å få i gang ting, komme i gang, fullføre.

Heldigvis har jeg lagt en fin plan. Jeg mistenker jeg blir erklært frisk denne gang av Forsvaret, men utsatt på grunn av syn og planlagt laseroperasjon, derfor har jeg planlagt et år studie av engelsk på høgskole, dermed Forsvaret, og Politihøgskolen til sist. Da får jeg bygget studiepoeng, selvtillit og erfaring!

Jeg har planene klare. Jeg vet hva jeg vil, hva jeg må gjøre og skal gjøre. Jeg gjør det. Jeg jobber med saken.

Da lurer jeg litt på, hvor gammel er du og vet du hva du vil?
 

 

Midtøsten (del 3)

Link til del 1: HER
Link til del 2: HER

Så kom dagen vi skulle krysse grensen fra Jordan til Israel. Vi tok drosje til grensen, så gjennom kontrollen, og plutselig sto vi i "ingen-manns-land". Vi måtte gå en 100 meter strekning i ødemarken her, fra grense til grense. Bak oss, var Jordan og deres soldater, foran sto israelske soldater og holdt vakt. Gjorde vi noe dumt her, kunne vi risikere et skudd enten i ryggen eller rett i panna...

Det gikk som smurt og vi kom til grensekontrollen hos Israel. Den første personen vi møtte var en kvinnelig grensevakt, sterk kontrast til Jordan som ikke har kvinner i slike jobber, unntatt på flyplassen, for å unngå at menn kroppsvisiterer kvinner.
Vi gikk selvfølgelig glatt gjennom, så tok vi drosje inn til byen Eilat. En fin liten kystby, og vi så øyeblikkelig at Israel var langt mer sivilisert enn Jordan. Drosjesjåføren kappkjørte ikke, og andre bilister tok det langt mer med ro.



Vi dro til en busstasjon og tok buss derfra til Jerusalem. Det var ingen kort reise, men ikke uutholdelig heller. Det var mye å se på turen, blant annet det populære Dødehavet!


Kommer tilbake til Dødehavet senere!

Ca. halve strekningen forbi Dødehavet er innenfor Vestbredden, altså, palestinsk område.

Ikke så langt unna Jerusalem, fremdeles innenfor Vestbredden.

Til slutt kom vi til Jerusalem, rett inn i den nye delen av byen, litt sørvest for gamlebyen.
Vi hadde booket rom like utenfor Damascus gate, midt på muren som er vendt mot nord. Altså, en port som er mer eller mindre mellom det kristne kvartalet og muslimske kvartal.


Vi tok turen til gamlebyen.

Damascus gate

Jeg ønsket helt ærlig å ikke ta så mange bilder fra innsiden, det var stappfult av mennesker, og jeg ønsker å ta litt hensyn til dem. I tillegg så ville jeg oppleve det, og det gjør en bedre ved å faktisk legge ned kameraet.
Samme kvelden tok vi turen opp til Oljeberget, for den som kjenner sin bibelhistorie, så er vel det berget kjent. Jøder kjenner nok ganske godt til berget også. Skal ikke påstå jeg vet mye, jeg interesserer meg nok ikke nok, men nok til å vite akkurat at for kristne så betyr dette berget noe, og jødene har gigantisk gravfelt der oppe. Gravkister ovenfor bakken, noe jeg synes er hakket mer "creapy" enn under bakken...
Uansett, her er bilder fra turen opp.

Dette er kirken utenfor Getsemane, hagen hvor Jesus visstnok ble arrestert. Kresen som jeg er, så tok jeg ikke bilde av selve hagen. Den var ikke akkurat særlig praktfull. Helt sikkert finere under annen tid på året...


Personlig syntes jeg dette var noe finere. Dette bildet ble tatt litt lenger opp, nærmere toppen.


Stairway to the skies? Det var bare noen 100 trappetrinn opp til Oljeberget, litt mer, men bare litt. Ikke så heavy. Da jeg gikk opp her tenkte jeg på de som faktisk må gå opp og ned her hver dag.

Og når vi kom opp, var utsikten fantastisk!

Nederst på dette bildet ser du deler av gravfeltet.






Til høyre ser du deler av gamlebyen, du ser den tydelig, den gamle muren.


Sjekk den solnedgangen da!



Dette er under det jødiske gravfeltet


Taket til Mary Maria Magdalena kirken


Klagemuren om kvelden. Kvinner til høyre, menn til venstre, because women are always right.

Dagen etter var vi på guida tur. Bildene under er litt blanda rekkefølge, fra guida turen og fra da vi bestemte oss faktisk for å gå Via Dolarosa, altså veien Jesus gikk når han skulle korsfestes, smertens vei. Dersom katolikkene har rett, noe jeg håper, så er jeg uansett synsforlatt siden jeg har gått Via Dolarosa!

I følge katolikkene, så ble Jesus begravd i denne kirken, rent bortsett fra at kirken ikke sto der da, Den hellige gravs kirke.


Tempelhøyden.


Vi fikk ikke tillatelse der og da, det var tid for bønn. Den skal de få i fred.


Inne et eller annet sted... jeg sverger, når jeg drar tilbake en dag, så skal jeg merke meg hvor jeg tar alle bildene.


Her gjelder det samme jeg skrev under forrige bilde.



Den samme kvelden dro vi ut for å teste bylivet i nybyen. Religiøs og hellig by, my ass. De var minst like festglade som oss! Forskjellen herifra og til Jordan var kvinnelig bartender! Og skikkelig women's night! To for en cocktail!

Bartenderen kom med disse herlige strawberry daiquirene, en til hver. Hun hadde misforstått og trodde ex-en (den gang kjæreste) skulle ha. Fornærmet som han ble på å få servert "kvinnedrikk", bestilte han øl, og sa jeg skulle ha begge cocktailen. Hun så på meg, så på drikkene og sa "you go girl!"
Jeg drakk fra begge sugerør på en gang... jada. No more about that. Turen skulle liksom være hellig, neida, det er lov å slå seg løs i blant.Jeg er ikke akkurat så forbanna kristen heller, men det har dere vel lagt merke til?

Kristen eller ikke, Jerusalem er spennende. Det er historisk. Byen er full av hemmeligheter jeg enda ikke har oppdaget, som ingen har oppdaget. Dagen etterpå tok vi nemlig en tur til tunnelene UNDER Klagemuren, ja, jeg sa under. Vi kom under bakken, godt under bakken også, og enkelte steder var det glassgulv og vi kunne se det var noe enda lenger ned. Legger ved en video som jeg fant på YouTube av tunnelene.

Vi tenkte å ta turen innom Davids by, men rakk ikke. Og i senere tid oppdaget jeg Zedekiahs hule, som jeg deffinitivt skal besøke neste gang, i tillegg til Bethlehem, og da må jeg virkelig besøke palestinerne. Det er så mye jeg må få gjort neste gang!

Før vi dro fra Jerusalem, var vi innom The Garden Tomb, hvor den protestantiske kirke mener Jesus ble gravlagt. Jeg har ikke bilder derfra fordi batteriene på kamera var døde.

Når vi først snakker om kamera må jeg unnskylde den dårlige kvaliteten. Jeg tok ikke med med speilrefleks på turen...
På turen tilbake til Eilat, for så over grensa til Aqaba, hoppet vi av bussen ved Dødehavet. Vi kunne ikke gå glipp av et bad!

Det var uvær, så vi måtte finne ei bukt, hvor stormen ikke blåste inn i. Lokale sa "no, no" når vi forklarte vi skulle bade og lurte på hvor vi kunne gå. Badestranda var stengt. I tillegg gikk de i jakker og syntes nok det var kaldt... kaldt du, nå får du gi deg, liksom. Det var det herligste badet noensinne! Rent bortsett fra at dumme jeg prøvde å svømme på magen, som selvfølge førte til en herlig smaksprøve av det ekstremt salte vannet. Overkroppen er tyngre enn beina ikke sant. Så det enda med å bli liggende på rygg og hvile i vannet.

Når vi kom opp igjen, forsøkte vi å dusje av oss det verste av saltet, men vannet i dusjen var ekstremt kaldt, så jeg klarte knapt å dusje. Da vi gikk for å ta bussen igjen, blåste det opp skikkelig, men heldigvis begynte det å regne slik at sanden ble liggende. For som dere så på bildet tidligere, med utsikt utover Dødehavet, så er det ørken ved. Og det er ørken, for du drikker ikke av Dødehavet. Da dør du nok av for mye salt.

Ærlig talt, saltet satt i håret mitt, mellom tær og bak ørene i iallefall tre dager etter. Jeg har enda et par steiner derifra med salt på.
Da vi dro over grensa fra Eilat til Aqaba igjen møtte vi to fra Spania, og den ene kunne arabisk, som var til vår fordel. Han klarte å sørge for at de ikke lurte fra oss unødvendig med penger. De var to greie karer, synd vi måtte skilles og vi skulle hjem dagen etter.

En siste ting jeg vil gå gjennom, til alle dere som er mot bevæpning av politiet. La meg betrygge dere med at hvor enn vi dro i Jordan og Israel, over hver fylkesgrense, var det kontroller, militære kontroller. De ransøkte drosjen i Jordan, gikk gjennom bussen i Israel, fult armert med maskingeværet i armene foran seg. Ingen skade skjedd. Jeg følte meg ikke utrygg i det hele tatt. Så skjerp dere. Det er ingen sted i verden vi kan dra uten å oppleve lignende situasjoner. Politi og forsvar er bevæpnet overalt nå, unntatt politiet i Norge. Våkne opp Norge! Ta dere en tur til Midtøsten, innse att terroren er nærmere enn du tror. Det er bare 7 timer med fly dit, men allikevel i Midtøsten kan du gå uten å oppleve terror, og hvorfor? Fordi det er bevæpnede vakter.

En liten moralpreken på slutten her, men jeg følte det var behov. Også må jeg si at jeg tar turen tilbake en dag. Må bare tjene opp litt fett først og igjen finne en gærning som vil være med. Helst en mann. Jentetur i Midtøsten er ikke noe jeg vil anbefale, men vet om de som har gjort det.

Senere vil jeg skrive om turen jeg tok til Amsterdam med pappa, så - stay tuned!

Bok-/filmanmeldelse - ekte historie

Onsdagen forrige uke fullførte jeg en bok, som lot meg sitte igjen med sterke inntrykk. Grunnen til at jeg bestemte meg for å bestille boka og lese den, var fordi jeg så filmet som er basert på den. Grunnen til at jeg valgte å se filmen, er fordi den er basert på ekte historie.

Grunnene til at jeg velger å skrive om det, er at jeg likte både boka og filmen godt og begge, spesielt til sammen setter igjen dype fotspor. I tillegg passer denne historien rett inn i bloggkategorien min "Fugl føniks", et tema som er svært viktig for meg - å aldri gi seg.



Marcus Luttrell er forfatteren av boka, med Robert Patrickson. Boken er Luttrells historie, fra da han vokste opp på ranch i Texas til han hadde kommet trygt hjem igjen etter noe som skulle være en hver manns verste mareritt. Fra svært ung alder hadde Luttrell trent for å bli Navy Seal. På slutten av 90-tallet ble han Seal, og tok utdypende utdanning som sanitetssoldat. Han var først i Irak under tjeneste, og senere ble sendt til Afghanistan hvor hendelsen skulle skje. Operation Red Wings startet 28. juni 2005. Luttrell, Michael Murphy, Matthew Axelson og Daniel Dietz ble satt ut midt på natten ut i Hindu Kush for å finne en mann som hadde mye makt i Taliban. De antok han var i en landsby, som de nærmet seg i løpet av natten. På dagen ble de oppdaget av noen gjetere.
This photo released by Universal Pictures shows, from left, Taylor Kitsch, as Michael Murphy, Mark Wahlberg as Marcus Luttrell, Ben Foster as Matt ?Axe? Axelson, and Emile Hirsch as Danny Dietz in a scene from the film, ?Lone Survivor.

Problematisk som det var, måtte de ta et valg. Uansett hva de gjorde, ville Taliban legge merke til at de var der, og de måtte flykte. De ble senere omringet av Taliban og tvunget til å trekke seg tilbake, som i dette tilfelle betydde, hopp ned fjellsiden. Kampen varer i timesvis.



Som en kan forstå utifra tittelen, kommer bare Luttrell ut i livet, men ikke uten problematikk. Alvorlig skadet var han på flukt fra Taliban i over 24 timer, helt alene i fjellet. Han ble senere funnet av noen lokale som følger Pashtunwali. De valgte å vise nåde, og sverget å forsvare ham. Dette kalles Lokhay, som er svært hellig og viktig for pashtunere.

Pashtunfolket er høyst respektert av Taliban, så Taliban vegret med å gripe inn, men krevde at de overga Luttrell til dem. Taliban mente alvor, og pashtun måtte stadig flytte på Luttrell for hans sikkerhet. Først 3. juli kom hjelpen fra Amerikanerne, og bare minutter før 4. juli ble Luttrell fraktet til sikkerhet.

20 menn ble sendt ut til Hindu Kush 28. juni 2005, kun en overlevde, og han var svært såret. Tre av de døde var Axe, Mikey og Danny, resten døde som følge av redningsaksjon da modige Mikey tilkalte hjelp. De kom med helikopter som ble skutt rett ned.

I Slutten av boken deler Luttrell mange ord for disse tapre mennene, og deler sine opplevelser av da han kom hjem.


Filmen handler stort sett bare om da "Operation Red Wings" var en "go", og ut til Luttrell blir reddet, og de 6 lange dagene ute i Hindu Kush blir smeltet sammen til bare 2-3 dager.

Jeg vil si, og jeg anbefaler dere på det sterkeste å ta dette rådet: Ikke les boka før du har sett filmen. Tåler du ikke filmen, tåler du ikke boka. Riktignok, filmen viser meget stygge skader og hendelser, men jeg lover deg, når du leser boka, vil du innse at skadeomfanget og volden var langt verre. Jeg kan hinte med at Taliban var ikke snille mot barna i den lille fjellbygda. Ikke les boka om du ikke tåler filmen. Filmen er svært kortet ned og sensurert. Jeg er usikker på om det finnes norsk utgave av boka, jeg leste den engelske, og det bør du iallefall ikke gjøre om du ikke er god i engelsk. Sliter du med å forstå hva RPG, AK-47 osv. er, bør du ikke lese boka i det hele tatt, i så fall, ta en real research på Google. 

Historien er meget sterk. Det er en historie om ren og skjær overlevelsesinnstinkt. Den handler meget mye om patriotisme i begynnelsen, men går mer og mer over til menneskelighet og kjærlighet, nåde og omtenksomhet. Kamp om livet.

Mark Wahlberg spiller Marcus Luttrell i filmen.

Hva velger du, film eller den reele, harde sannheten?

Midtøsten (del 2)

Denne delen av Jordan-reisen synes jeg er mest spennende. En dag reiste vi ut til Petra, en spesiell gammel by i Jordan, hvor folk bodde i huler i fjellet, bygde palass og kirker, innhult i fjellet. Dalen har en rødlig farge som flammer i solnedgangen. Og et av templene er svært kjent fra Indiana Jones - the last crusade.

Link til første del HER.

Vi tok taxi fra Aqaba til Petra, og stoppet innom et klassisk marked. Jeg ble faktisk spurt om jeg reiste med pappaen min... et nokså dårlig sjekketriks. Uansett, så kom vi frem til Petra.



Jeg fikk en svært stor fordel av turen til Petra, ridetur! For meg som hadde ridd i 10 år, men hadde hatt lang pause var det fantastisk å få ri igjen. På dette bildet ser du de leier hesten til å begynne med, men de så på holdningen min at jeg klarte meg, så de slapp hesten min. De slapp også kjæresten (ex-en i dag) sin, noe han ikke likte særlig. Synes jeg var komisk å se store "tøffe" mannen bli livredd, når jeg var så trygg på ryggen til dyret som veier 10 ganger så mye som meg selv.



Vi red ikke lange biten, bare til vi kom til dalen som leder rett inn til den gamle, "glemte" byen, Petra.



Denne inngangen kjenner kanskje flere igjen? Jeg kan gi dere et hint, Indiana Jones.


Det var en meget spesiell opplevelse, og det skal visst være mer spesielt på dette stedet i solnedgangen! Slenger til flere bilder fra Petra.

Huler i fjellet


Transport, dessverre fikk jeg ikke opplevd å ri kamel... vi dro til fots. Ex-en fikk nok av ridning


To ensomme esler. Lurer på hvor rytterne ble av?


Koloseum.

Vi fikk egentlig ikke opplevd så mye mer av Petra fra her, fordi ex-en klarte å få opp en gammel slalomskade i kneet. Da det skjedde, small det i kneet hans, han brølte så stakkars araberne fikk panikk. De var jo livredd det hadde skjedd et angrep! Det er tross alt i Midtøsten, jeg skjønner de er redde for angrep. Og Petra er meget viktig for turismen i Petra, så om noe hadde skjedd der, terrorangrep, noe rasistisk eller lignende... det hadde vært alvorlig.

En mann kom løpende med to esler, og tilbød en tur, for ex-en kunne jo ikke gå med den ene foten, og ikke er det mulig for bilister å komme inn dit. Petra er stengt for alle sivile kjøretøy, inkludert taxi. Kun åpent for nødetater. Vi red til nærmeste lille legekontor. Ikke forvent noe slikt som vi har i Norge. Det var en mann der, ikke særlig mye til utstyr. Han konkluderte kort med at ex-en måtte ha ambulanse. Noe senere kom ambulansen, med to soldater. En satt foran med ambulansesjåføren, en satt bak med oss.

Og nå ber jeg deg, tenk deg dette: det er 30 grader i lufta, sola står på. Ambulansen har fullstendig mangel på air condition, det er varmt og klamt i ambulansen. Du sitter sidelengs, uten belte, uten noe å holde tak i. Det er ingen vei der, bare humpete ørken. Ambulansesjåføren kjører sånn om det handler om liv og død, eller som vi foretrekker å si det, kjører som om både bil og drivstoff er stjålet. På humpete vei...

Serriøst, jeg var så kvalm at jeg både "blacka" ut, og holdt på å spy. Både jeg og ex-en var grønne i trynet. Jeg så han brakk seg, og ble jo liksom litt kvalmere og mer bekymra av det. Soldaten bak med oss, han småflira litt av oss. Helt sikkert komisk syn, han var sikkert godt vandt han.

Vi kom frem på et sykehus, endelig! Han fikk hjelp øyeblikkelig. Og medisinen han fikk var så billig at han valgte å ikke bruke reiseforsikringa på det. Vi ble henta av taxi-sjåføren "vår", han som kjørte oss inn til Petra. Han sa politi ville snakke med oss, så han kjørte oss dit.

Politiet var sikker på at det ikke var ulykke. De antok til og med at jeg hadde dyttet ex-en... vi prøvde å forklare det var en gammel slalomskade, men hvordan kan de forstå det, de som mest sannsynlig aldri hadde stått på ski? Vi forklarte det til taxi-sjåføren vår, som var bedre på engelsk, han og politiet snakket på arabisk. Til slutt fikk vi gå. Snakk om drama.

Vi dro videre til Wadi Rum.

Prøvde litt beduin-stil. Satt i beduintelt, drakk beduintelt.




Å sitte bak på lastepallen til en bil i stor fart, midt i ørkenen - du får sand i trynet...





Her spiste vi kveldsmat, og ble langt utover kvelden før vi dro tilbake til Aqaba, til hotellet.

Dagen etter var vi bare litt rundt i Aqaba, for at ex-en skulle bli bedre, før vi dro videre til Jerusalem. Følg bloggen videre, så kommer del 3 om turen i Israel!

Midtøsten (del 1)

Før nyttår begynte jeg å skrive om mitt friår, om reisen til Kypros i månedsskiftet november/desember (Du kan lese om det HER). Nå er det på høy tid å dele opplevelsene mine fra turen til Midtøsten. For noen kan det høres nokså sært ut, reise til Midtøsten, og på sin 18-årsdag da! Joda, men neida. Jeg synes det er veldig spennende. Og når en er født om vinteren, og tillegg slet mye med sykdommer i den perioden, var det deilig å komme seg til varmere strøk.

Natt til 5. februar kjørte vi fra Oppdal, mot Gardemoen. Da vi hadde passert Dombås oppdaget jeg at klokken hadde passert midtnatt, og jeg fylte 18 år. Bilreisen til Gardemoen er selvfølgelig drøy, skulle ønske vi heller tok tog... På Gardemoen kjøpte jeg min første øl, og ble ikke en gang spurt om legitimasjon. Da tenkte jeg "ser jeg virkelig så gammel ut?".

Anyway, jeg hoppet på flyet noen timer senere. Det var en lang flytur, lengste jeg har tatt, litt i underkant av 8 timer. Vi reiste med Apollo, først innom Sverige og så direkte rute til Aqaba, Jordan. Å komme fra -10 og snøstorm, moderne flyplass og til Aqaba var.. wow. Det var sandstorm i Aqaba, 20 varmegrader og ikke særlig moderne flyplass. Jeg lurte på hvor flyplassen var fordi det så jo ut som en butikk... Flyplassen var svært underbemannet. Uheldigvis for meg hadde jeg blitt syk på turen, men heldigvis trenger du ikke bestille legetime, vente i flere timer, betale, få medisin på resept og betale styrtmye for medisin i Jordan, neida, det var bare å løpe til nærmeste apotek, og ferdig!



Uansett, dette er vel ikke så spennende. Det er vel mer spennende å få vite om kulturen i Midtøsten. Jeg kan for eksempel snakke om min første opplevelse med maten. Jeg husker ikke helt hva jeg bestilte, men det var noe kjøtt som kom med noe brød. Etter en bit brente det kraftig på tunga. Jeg tok en bit av brødet i håp om at det skulle roe seg. Jeg kommenterte til kjæresten (ex i dag) at det var utrolig sterkt kjøtt, og han smakte og kjente ingenting. Dermed så han på brødet mitt.... chillifrød. Den fella! Jeg spiste brødet for å dempe brenning i kjeften, men så var det brødet sin feil! Neida, kjøttet er ikke så ille i Midtøsten. Vi må skille på Asia og Asia.

Neste dag dro vi til South Beach for å ta et bad. Dette er en opplevelse i seg selv. Mange slenger med kommentarer i "hijab-saken" at "om jeg reiste til deres land, og kledde meg slik jeg ville, hadde jeg blitt steinet". Utrolig feil, og teit utsagn. Jeg gikk i bikini i Midtøsten, jeg er enda i livet. Det eneste jeg opplevde var en god del blikk, blikk jeg kunne unngått om vi dro til turistdelen av stranda, men det kostet svin. Ups, upassende å si når jeg snakker om et delvis muslimsk land. Åja, det er også sant. Folk sier også at hvis vi bygger kirker i arabiske land så blir det konflikt. Jordan har mange kirker og ca. halvparten er kristen. Just saying.

Uansett, jeg ble møtt med blikk fra menn og kvinner. Kvinnene virket enten sjalu, eller så hadde de slike blikk som sa "for en skam det er å kle seg slik", mens mennene har vel aldri sett ei lettkledd lita snelle. Fikk knapt være i fred, glad jeg hadde en stor mann med meg.



Vi utforsket litt av byen Aqaba samme dag, og dagen etter. Det var mange småbutikker i et strøk, mens i bydelen like ved hotellet var det langt mer moderne. Det er mye å se og for så vidt lukte... når vi dro i et typisk marked-strøk gikk vi forbi butikker hvor de solgte burka og alle de religiøse plaggene, slik "magedanser-drakt", krydder og eh... kamelkjøtt. Ikke nok med det, det virket som store deler av slakten foregikk der. Det stinket slik, og de hang kamelhoder og bein utenfor. Det var makabert. Fluene derimot, de elsket det!

Jeg foretrakk de moderne strøkene!



Meg ved noen ruiner. Ruinene vises ikke på bildet...





Kunst i gatene ^

Og trodde du at de ikke drakk alkohol i Midtøsten?

You were wrong.

De hadde til og med "girl's night".

Mer om opplevelsene i Jordan deler jeg i morgen, så kommer det om reisen i Israel deretter. Følg bloggen, eller legg igjen en kommentar så vil jeg oppdatere deg når neste innlegg er ute!

I neste innlegg skriver jeg om besøk til et sted hvor scener i Indiana Jones filmene har blitt spilt inn!

#Midtøsten #reise #Jordan #Israel #IndianaJones #film #blogg #girlsnight #alkohol #mat #religion #southbeach #svømming #flyreise #Apollo #Sverige #Norge #2015 #2017 #18årsdag #18år #2år #2årsiden #januar #februar

2016: the year of rock'n'roll and "fuck you"s

Nå for tiden ligger jeg stort sett i senga eller sofaen med hoste og feber, og tenkte jeg "hvorfor ikke lytte gjennom mine topp 100 fra 2016 på Spotify", så da begynte jeg. Listen bærer tydelig preg over både kjærlighetssorg, brudd, ny kjærlighet og et par "fuck you" her og der til både ex og muligens Donald Trump og enkelte andre.

I tillegg bærer listen et meget merkbart preg over et år med mye rock og metal, og røper nokså godt at siden jeg hørte Five Finger Death Punch live for første gang i juli, så har jeg vært helt hekta. 5FDP har klart å få 8 låter på mine topp 20, hvor tre av dem er topp 3! Disse er låter med mye "power", men også låter som ikke legger skjul på at det har vært svakhet og mørkere tider. En skal vel ikke legge skjul på at tidene har vært vanskeligere?

For min del var 2016 beste året i mitt liv. Mer selvsikker enn noen sinne bestemte jeg meg faktisk for å gjøre slutt i forholdet mitt, jeg følte vi var feil, jeg følte han holde meg fra å bli det jeg ønsket, jeg var utslitt etter festene hans i helgene, jeg følte meg alt annet enn respektert. Jeg tok et selvstendig valg, og det hjalp meg på så mange forskjellige vis.

Jeg turde å gå mer ut, jeg fikk mer fokus på meg selv, jeg nådde mål jeg aldri trodde jeg kom til å nå, nettopp fordi han sa at det var umulig for meg å oppnå. Jeg er sterkere enn noen sinne, mer utholden (sett bort fra at jeg er syk akkurat nå), mindre syk enn jeg har vært i 2014 og 2015. Bedre psyke enn på lenge, mer selvtillit, åpenbart mer selvinnsikt, jeg har vokst på mine feil.

Jeg har hatt fantastiske opplevelser på Norway Rock Festival og et par konserter til, jeg fotograferte Classic Car Show, fått venner og kontakter her og der som jeg vet jeg kommer til å se mer av fremover, både i rock- og bilbransjen.

Og for første gang på leeenge, så møtte jeg jo Within Temptation, endelig!

Og når folk skal se tilbake til Amaranthe's første konsert i Trondheim, og ønsker å se profesjonelle bilder, vel... bare jeg hadde fotopass, bare jeg sto i fotograven. Jeg var eneste fotograf som dekte den konserten.

Jeg får til styrkekravene i PHS, og mest sannsynlig Forsvaret (har ikke prøvd, så vet ikke helt, det er jo nye krav), jeg er bare meter unna utholdenhetskravet, har begynt å svømme igjen.

Alt det jeg har fått til, fikk jeg til fordi noen var så dum og sa at jeg aldri kunne få til noe fordi jeg var ditten og fordi jeg var datten. Well, surprise, surprise, I just did it, og hvor står du i livet nå, hvor går du? Fordi jeg vet jeg går mot flere konserter, flere venner, mer biler, høyere utdanning, høyere løft og lengre turer, og familie.

Her er et ønske jeg retter mot alle for 2017, før du prøver å ødelegge for andre, før du sier at de ikke kan, ta en titt på deg selv: kan du? Er det derfor du sier andre ikke kan fordi du ikke kunne? Sier du det for å heve deg selv? Vel, du risikerer å nettopp heve den andre og få et skikkelig tilbakeslag selv, så spar deg for de kommentarene. Den hersketeknikken fungerer iallefall ikke på meg. Og til dere andre som kanskje opplever eller har opplevd det samme, ikke la det gå inn på dere. Vet du ikke om du kan eller ikke, så prøv da. Fungerer det ikke, prøv igjen. Ikke stopp å prøv fordi noen tror du ikke får det til, den som bestemmer om du kan eller ikke er DU!

"I'm not selling out, I'm buying! I will not be forgotten, this is my time to shine! I've got the scars to prove it, only the strongs survive!"

Legger ved topp 100 for 2016 på spotify under, den mest hørte ligger øverst.

House on a hill

#Kamday #musikk #lørdag #Saturday #Kamelot #TommyKarevik #RoyKhan #Sverige #Norge #Europa #USA #Amerika #spotify

Call me a liar, a king or a fool, but sing me a song of prosperity. Higher and higher the further we fall, hard to remember. I will surrender and I'll always wait, wait as in all of eternity. Hard to remember, and hard to forget, the shadow that hangs over me.

Take me home, to a house on a hill, in oblivion, and take away the shadow over me.

Cry me a river, but once you run dry say there's a reason you do. Godless endeavors, smothered and broken. All that I wanted was you.

Take me home, to a house on a hill, in oblivion. Where souls never die. All alone you're longing for love, not for sympathy, so take away the shadow over me.

Under the starlight you shine in solitude. Eyes on the ocean and far beyond west of the moon.

The tragic truth

#5FDPF #musikk #fredag #Friday #Fivefingerdeathpunch #5FDP #FFDP #USA #Amerika #spotify

I'm drowning in the bottom of a bottle, running from a man I swore I'd never be. No one ever has to face tomorrow, but I'm the one that has to face me. It's the demons I've created for myself, the tragic truth. It's hard for me to understand myself, so it has to be hard as hell for you!

Are we born to be broken, sinners, and thieves? Someone tell the heavens I'm ready to escape! This is not what I wanted not what I need! Take it all, tear it all, rip it all away!

I can't say the Devil made me do it, I chose to be the one I am, the way I am today. I wish there was, but there's no way around it. In the end I made the choice and will not die ashamed.

Are you ready?

#3DGT #musikk #torsdag #Thursday #ThreeDaysGrace #3DG #TDG #USA #Canada #Amerika #spotify

I thought you'd never come this far, I thought your words meant something more. Said my two cents, now it's your turn, so stand up and scream: Are you ready?

So you think you know how this story goes. Are you ready for this?

Sit down, are you ready for this? Shut up, are you ready for this? Stand up, are you ready for this? Restrain. Are you ready?

All I need

#WTW #musikk #onsdag #Wednesday #WithinTemptation #SharondenAdel #Nederland #Sverige #Europa #musikkvideo

I'm dying to catch my breath, oh, why don't I ever learn? I've lost all my trust though I've surely tried to turn it around.

Can you still see the heart of me? All my agony fades away when you hold me in your embrace.

I'm here on the edge again, I wish I could let it go. I know that I'm only one step away from turning around.

Can you still see the heart of me? All my agony fades away when you hold me in your embrace.

Don't tear me down, for all I need, make my heart a better place. Give me something I can believe. Don't tear it down, what's left of me. Make my heart a better place.

I've tried many times, but nothing was real. Make it fade away. Don't tear me down. I want to believe that this is for real, save me from my fear. Don't tear me down.

Don't tear me down, for all I need, make my heart a better place...

 

Sweet sacrifice

#EvT #musikk #tirsdag #Tuesday #Evanescence #AmyLee #USA #Amerika #musikkvideo

It's true, we're all a little insane. But it's so clear, now that I am unchained. Fear is only in our minds, taking over all the time. Fear is only in our minds, but it's taking over all the time.

You poor, sweet, innocent thing, dry your eyes! And testify. You know you live to break me, don't deny. Sweet sacrifice. One day I'm gonna forget your name. Oh, one sweet day you're gonna drown in my lost pain.

You poor, sweet, innocent thing, dry your eyes! And testify. And oh, you love to hate me, don't you honey? I'm your sacrifice!

Do you wonder why you hate? Are you still too weak to survive your mistakes?

 

De trenger hjelp fra oss

I går delte jeg et adventsbilde på facebook og instagram, likt som jeg har gjort hver søndag i advent, i lag med vers.

"Tenn lys, tre lys skal flamme for alle som må slåss, for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett."


Og i den anledning vil jeg dele noen tanker. Jeg har mange tanker om dette verset. Mange tanker jeg ikke klarer å sette ord på. Kan jeg bare dele denne twitterkontoen?


Kan jeg dele bilder av soldater som kjemper for disse?


Kan jeg spørre deg, tenker du noen gang på disse? Tenker du overhode på hva de må gjennomgå, eller unngår du det fordi du synes det er ubehagelig?
Jeg stiller et spørsmål som jeg vanligvis gjør om soldatene, er du redd dem? Er det derfor du ikke vil tenke over det? Du vil ikke spørre? Vil du ikke spørre hverken soldat eller flyktning fordi du er rett du sårer eller skremmer dem? Som offer i annen sak, kan jeg si jeg blir takknemlig når noen samler motet og spør. Og jeg som har spurt noen soldater, de har aldri skremt meg.

Åpne øynene dine, ikke lat som det ikke skjer. For det skjer. Og forandring skjer ikke når vi skal late som at det aldri har eksistert. Du finner ingen løsning på problemet om du går rundt det, du må gå gjennom det!

"Blue eyes just smiled to the world, full of dreams and with fascination. Too soon she saw that her hands were chained and pulled without any reason."

 

Enter the maze

#Amday #musikk #søndag #Sunday #Amaranthe #Amaranthine #ElizeRyd #JakeE #Sverige #Danmark #Europa #spotify

A digital maze, a global mass projection. Cryptic deception, mortal affection.

One answer in my mind, in my imagination. It's a passage to my life. That you've put aside!

Can't you hear me calling out for help? My days are coming to an end. Now that you enter the maze. Can't you hear I'm crying in despair? No one knows that I'm aware and it's the end of your days.

Once upon a time

#Kamday #musikk #lørdag #Saturday #Kamelot #TommyKarevik #RoyKhan #Sverige #Norge #Europa #USA #Amerika #spotify

I am scorn in this heavenly scheme with a stench of destruction. I'm a reaper of beautiful dreams and she knows I'm on the edge, sacrilege.

Push me over.

Tell me once upon a time, I close my eyes and see myself reborn. Righting the wrong. I won't stay to stand in line or wait for God to shine all over me. I wait for the storm.

I am you and know that you heard, you and I are the last at the end of the world. Then we talk and we run, and we hide, then so what? The human race suffocates.

Leave me breathless

Move along through the ashes of a dream. Move along and see myself anew again.

Can't heal you

#5FDPF #musikk #fredag #Friday #Fivefingerdeathpunch #5FDP #FFDP #USA #Amerika #spotify

Can't heal you, don't want to, 'cause you can't save your-fuckin'-self. Can't heal you, don't need to 'cause you won't save yourself. You are the one who made the decision, stuck in a prison, shattered and broken. I am the one who, expected to heal you, save you from drowning in your endless nightmare. Blessed be, the disillusioned. The banished misfit and the cursed hollow son.

Can't heal you, I don't want to, 'cause you can't save yourself. Can't help you, don't need to 'cause you won't save yourself.

So what

#3DGT #musikk #torsdag #Thursday #ThreeDaysGrace #3DG #TDG #USA #Canada #Amerika #spotify

So what if I'm crazier than crazy?
So what if I'm sicker than sick?
So what if I'm out of control?
Maybe that's what I like about it.
 

The howling

#WTW #musikk #onsdag #Wednesday #WithinTemptation #SharondenAdel #Nederland #Sverige #Europa #musikkvideo

We've been seeing what you wanted, got us cornered right now. Fallen asleep from our vanity, might cost us our lives. I hear they're getting closer, their howls are sending chills down my spine. Time is running out now, they're coming down the hills from behind.

We've been searching all night long but there's no trace to be found. It's like they all have just vanished, but I know they're around. I feel they're getting closer, their howls are sending chills down my spine. Time is running out now, they're coming down the hills from behind.

When we start killing, it's all coming down right now. From the nightmare we've created, I want to be awakened somehow. I want to be awakened right now! When we start killing, it all will be falling down. From the Hell that we're in, all we are is fading away. When we start killing...

I feel they're getting closer, their howls are sending chills down my spine. Time is running out now, they're coming down the hills from behind.

The sun is rising, the screams have gone. Too many have fallen, few still stand tall. Is this the ending of what we've begun? Will we remember what we've done wrong?

 

Bring me to life

#EvT #musikk #tirsdag #Tuesday #Evanescence #AmyLee #USA #Amerika #musikkvideo

God, gammel, Evanescence klassiker!

 

Lama, esel og hester i snø

Kypros

Slutten av november 2014 reiste jeg med fly til Larnaca, Kypros.
Da flyet landet var det mørkt i Kypros. De ligger i tidssonen GMT+2, altså en time før oss. Største forskjellen jeg la merke til var temperaturforskjellene. Jeg reiste fra ca. -20 grader, til 20 grader, 40 grader forskjell! Lufta var fuktig og varm. Vi skulle komme oss til hotellet, og tok buss. Å være ut i trafikken i Kypros er noe forvirrende. De som har vært i England og Australia forstår hva jeg mener. De kjørte jo til venstre i rundkjøringa! Alt unntatt pedalene var jo omvendt vei!

Hva hotellet het husker jeg faktisk ikke. Jeg husker at vi ikke kom til det hotellet vi skulle til, for de hadde visst begynt med renovering... derfor ble vi sendt videre til nabohotellet. Hotellet var helt greit det, tusenvis av katter ved bassenget, i lobbyen osv., men jaja. Senga var hardt, men ellers var rommet greit.

Vi gikk for å spise mat på et sted som mer eller mindre var likt MacDonalds... dermed dro vi for å finne en pub. Da kom vi innom "The meeting Pub" hvor vi stort sett spilte billiard. Jeg prøvde noen populære paraplydrinker, som ikke helt falt i smak for meg... men de ser fancy ut da!


Anyway, det er ikke så spennende hva vi spiste og drakk.
Dagen etter gikk vi litt rundt i Larnaca, utforsket bykjernen, de hadde veldig mange store og populære butikker, med god kvalitet. Koselige restauranter mot kystlinja, en av dem hadde den beste daiquirien jeg noen gang har prøvd!

Ja, den er så god som den ser ut til! Nei, bedre!


Larnaca Bay, med Medieval Castle.

Dagen derpå lånte vi bil... ja, venstrekjørt, til ex-en min sin store frustrasjon! Vi bestemte oss for å kjøre nordover mot hovedstaten, Nicosia. Turen dit var utrolig, så mye ny natur å se. Et området lignet skiferbruddet i drivdalen, rent bortsett fra at alt var rødt, og ikke grått, brunt og grønt. Alt var blodrødt, slik som den røde sanden i Afrika.

Når vi kom til Nicosia fant vi den siste "Berlin-muren", altså skille i hovedstaten mellom den greske og tyrkiske siden av Kypros. Etter vi gikk forbi den kom vi inn i et område hvor du kunne føle og ta på stemningen. Det føltes ut som krigen dro i går, selv om det er ca. 30 år siden siste kamp! Det var uhyre utrivelig. Ingen sjel å finne, unntatt de mange kattene.


Så kom vi til grensekontroll, og passerte selvfølgelig lett og elegant. På den tyrkiske siden var det langt mindre lukseriøs enn hvordan det er i greske byer. Inn i butikkene var pappesker stablet opp til taket og det var ingen rom å bevege seg i. Vi passerte en moské under bønn. Jeg har aldri sett kontrastene så sterkt i mot hverandre. Fra den greske luksusen og nøytralt ståsted i religion, til sterkt muslimsk tyrkisk side med mye rot. Det var en voldsom forskjell å oppleve.

Vi reiste tilbake til Larnaca til natten, for så å kjøre leiebilen mot Kypros' høyeste fjell Olympos, hvor vi fant dette:

men snø var det utrolig lite av...

Så kjørte vi forbi denne lille landsbygda på vei mot Pafos.


I Pafos ble vi mottatt med åpne armer, spesielt på en restaurant vi gikk til. Maten var utrolig god, også drikken. Byen Pafos var utrolig koselig!


Vi var også innom Pafos Medieval Castle.

Når vi var på vei mot Larnaca igjen, stoppet vi selvfølgelig opp ved Afrodites fødested, og populære "Rocks of Aphrodite".
Det var solnedgang når vi kom dit, og utsikten var utrolig vakker! Vi tok like så greit et kveldsbad i solnedgangen ved Afrodites fødested.


Skulle bare ønske jeg hadde speilreflekskameraet mitt, så bildene hadde faktisk vært i mer nærhet av hvordan det så ut... disse bildene er en underdrivelse.

Det var ikke stort som skjedde neste dag, den siste i Kypros. Jeg vil si opplevelsen ved Pafos var den flotteste på hele turen. Det var en følelse av frihet, en varm og trygg følelse av å ikke vite hva som lå bak horisonten. Det fremmede skremte meg ikke, fordi jeg var lengt vekk fra kjente, truende. Og horisonten var malt i nydelige farger og lys, det gjør at en får lyst til å utforske, fortsette å reise, finne ut hva som skjuler seg bak horisonten. Det får en til å tenke at noe flott er i vente, selv om du ikke alltid kan se det.

 

Innlegget om neste tur kommer 5. januar, nøyaktig 1 år og 11 måneder etter! Følg bloggen min for å følge med, eller legg igjen en kommentar, så sender jeg varsel når innlegget er delt.

Fram til jul vil jeg dele diverse fotografi, musikk og kanskje noe alvor blant all pynt og lek :-)

#Kypros #Europa #Norge #reise #mat #drikke #Pafos #Olympus #Larnaca #Nicosia #tyrkia #tyrkisk #gresk #hellas #kyprotiker #konflikt #Berlinmur #opplevelser #2014 #2år #2årsiden #november #desember

Ei stjerne...

"Tenn lys, et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet, så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det."


#advent #jul #katt #selfie #fotografi #kjæledyr #julestjerne #lys #november #desember #2016

Mitt friår

Heisann!

I går fikk jeg en idé om at dere kanskje var interesserte i å vite om friåret mitt. Mange vurderer jo å ta friår, enten før videregående, mellom årene eller etter, mens andre sier mye negativt om friår, som at bare unnasluntrere gjør det. Jeg vil bare si at et friår, kan nettopp være redningen for de som mangler motivasjon. Selv gikk jeg fra 2.8 i snitt til 5 fra VG1 før friåret og til VG2 etter.

Grunnen til at jeg tok friår, var ikke i hovedsak fordi jeg manglet motivasjon. Etter sommerferien var jeg faktisk klar til å studere igjen, men det gikk ikke som planlagt. Grunnen har jeg skrevet om i mitt første innlegg.

I tillegg til den hendelsen gikk også arbeidsplassen min konkurs, og jeg ble sittende uten noe å gjøre. Jeg savnet skolen, jeg savnet å ha noe å gjøre. Jeg misunnet de som kunne gå på skole. Hverdagen min ble mye tid ute, på trening, kjedsomhet i sofaen osv., utrolig lite sosial.

I mørke tider er det viktig å finne lys. Kjæresten min, eller nå en ex, tok meg med til Kypros i månedsskiftet november-desember 2014, også fikk jeg tur til Jordan og Israel til bursdagen min, februar 2015. Far og jeg dro på en lenge planlagt tur til Nederland i månedsskiftet februar-mars, og om sommeren, juli-august dro jeg og ex-en ut i Europa med bil og campingvogn, gjennom 8 land!

Jeg ønsker å dele opplevelser, erfaringer og tanker med dere fra disse reisene! Så derfor sier jeg bare "Stay tuned!"

Her er noen smakebiter!








#friår #Jordan #Israel #Kypros #Europa #Asia #Midtøsten #Nederland #Amsterdam #Belgia #Brussel #Antwerpen #Tyskland #Berlin #Danmark #Sverige #Norge #Luxembourg #Frankrike #Paris #2015 #sommerferie #Europatur #18årsgave #2014 #november #desember #februar #mars #juli #august #reise

I apologize

#5FDPF #musikk #fredag #Friday #Fivefingerdeathpunch #5FDP #FFDP #USA #Amerika #musikkvideo

One day the shadows will surround me, someday the days will come to end. Sometimes I'll have to face the real me, somehow I have to learn to bend. One day I'll face the hell inside me, someday I'll accept what I have done. Sometimes I'll leave the past behind me, for now I accept what I have done, and now I see clearly...

All this time I simply stepped aside. I watched, but never really listened as the whole world passed me by. All this time I watched from the outside, never understood what was wrong or what was right.

I apologize.

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
phoenixrising

phoenixrising

20, Oppdal

_ - - - - - Phoenix rising from the ashes - - - - - _ På bloggen vil jeg dele min reise fra asken og til drømmene mine. Jeg trener og studerer i mot å komme inn i Forsvaret og senere Politihøgskolen, og blogger om veien dit. I tillegg skriver jeg om mine interesser som er musikk (hovedsaklig rock/metal) og fotografi, som jeg kombinerer siden jeg fotograferer konserter. Generelt så tar jeg bilder av alt jeg ser, har fått diverse oppdrag fra bryllup til sportsarrangement! Jeg engasjerer meg i samfunnsrelaterte saker, og vil også skrive om det. Kort og greit, så vil bloggen min handle om samfunn, foto og musikk, motor, Forsvaret, politi, trening og utdanning. - - - For tiden fullfører jeg videregående utdanning - RUSS 2017! PS: hold ALL debatt saklig!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits